3x Tullin

 

Tullins gate, Tullinbjerget og Tullinløkka. Alle oppkalt etter personer med navnet Tullin. Men ikke en og samme. Hvem var disse personene?

Av Anette Walmann

Tre generasjoner Tullin har gitt navn til tre ulike steder i Oslo sentrum. Navnet Tullin kommer opprinnelig fra Tullia i Ringebu, hvor gårdbrukersønnen Guldbrand Hansen Tullin hadde sine røtter.

Tullinbjerget

kart_1794
Kart over Frogner fra 1794

Guldbrand Hansen fikk borgerskap som småhandler i Christiania i 1724. Han drev etterhvert en stor forretning og ble eier av en kjøpmannsgård som lå på hjørnet av dagens Karl Johans gate og Kongens gate. Her solgte han jernvarer, korn og salt. I tillegg drev han gårdsbruk på flere løkker utenfor byen.

To av løkkene lå i området mellom Hegdehaugsveien og Frognerveien. Den éne av disse, beliggende mellom nåværende Skovveien og Oscars gate, har senere fått navnet Tullinbjerget. Guldbrand Hansen Tullin overtok løkken i 1724. Ved skiftet etter Guldbrand Hansen Tullin i 1744 sto det  «en Husmandsstue og Ladehus» på Tullinbjerget.

 

Tullinsgate

 

Guldbrand Hansen Tullin og hans kone, Ragnhild Hansdatter Dehli, ble foreldre til ham som skulle bli Danmark-Norges store dikter på 1700-tallet; nemlig Christian Braunmann Tullin (1728 – 65). Han var særlig ettertraktet som forfatter av bryllupsdikt, gravskrifter og andre bestillingsdikt til diverse familiebegivenheter; det som kallesleilighetsdikt. Ved siden av å skrive dikt og essays, var han i ledelsen av Fåbru spigerverk på Lysaker. Det var stefaren, Claus Terkildsen Koefoed, som eide spikerverket. I 1760 fikk Chr. Br. Tullin embete som viserådmann i Christiania, og i 1763 ble han rådmann. Han var utdannet prest, med teologisk embetseksamen fra Universitetet i København fra 1748. Tullinsgate, som strekker seg fra St. Olavs gate til Holbergs plass, er oppkalt etter ham.

Tullin_portrett_2
Portrett av Christian Braunmann Tullin

Christian Braunmann Tullins mest kjente dikt er «Maidagen», skrevet til Morten Leuchs og Mathia Colletts bryllup 06.05.1758. Det begynner slik:

Min Muse, kom og lad os flye
Fra dette melancholske Fængsel,
Hvor Ønsker daglig døe i Trængsel,
Og fødes for at døe paa ny,
Hvor Kunst og Vid kun pønser paa
Den beste Plan til nye Sorger,
Hvor Rigdom sulter for at faae
Det Støv den for sin Arving borger

Hvor Retten selv er Tærningkast;
hvor Ja af Hyklere bortleies;
Hvor Dyder mod Ducater veies;
Hvor fattigdom er største Last;
Hvor Rigdom gjør en Daare klog,
Ærværdig, ædel, sindrig, klygtig;
Hvor Sindets Roe sin Afsked tog,
Da Nøjsomhed blev gjort landflygtig

Det var byens mest velstående som kunne unne seg den luksus det var å hyre en dikter til å skrive og framføre vers i selskapelige anledninger. Som leilighetspoet fikk derfor Tullin delta på en rekke av elitens fester. Han var ofte gjest på Bogstad, landstedet til Morten Leuch og Mathia Collett. Også på James Colletts og Karen Leuchs landsted Fladeby, og på Friederich Clausen og Ellen Marie Moestues, Frogner Hovedgård, var Tullin ofte gjest.

Hovedhuset og noe av parkanlegget sett fra Bogstadvannet, Aker
Hovedhuset og noe av parkanlegget sett fra Bogstadvannet, Aker
Hovedhuset, fasade sett fra parken, crocket-spiller foran huset, Aker
Hovedhuset, fasade sett fra parken, crocket-spiller foran huset, Aker

 

 

 

 

 

Tullinløkka

Tullinløkka er oppkalt etter Christian Braunmann Tullins sønn; kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764 – 1830). Han arvet Lysaker Spikerfabrikk etter Claus Terkildsen Koefoed. Han var gift med Henriette Tullin, født Wilster, som var skuespillerinne ved Christiania Privattheater. I 1807 kjøpte Claus Tullin hele Ruseløkken. Staten overtok Ruseløkken i 1837, og kunne dermed anlegge en oppkjørsel til slottet fra dagens Karl Johansgate. Tullinløkka ble fraskilt fra Ruseløkken i 1869.

A-20032_Ua_0015_060
Bilde av Tullinløkka 1942

 

Litteratur:

Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder
Tvedt, Knut Are, Øystein Eek, Øyvind Reisegg, Hilde Rønning (red.): Oslo byleksikon
Walmann, Anette: Sjelens Adel: En studie av elitens selvforståelse med utgangspunkt i Christian Braunmann Tullins diktning

Foto fra Oslo byarkiv:
Arkivet etter Plan- og bygningsetaten (A-10002/Ua/0026/018 + 019)
Arkivet etter Byggedirektøren (A-20033/U/015/060)