I forbindelse med arbeidet med fattigdomsprosjektet har Oslo byarkiv etablert et samarbeid med Universitetet i Oslo. Dette samarbeidet gjør det mulig for bachelorstudenter og masterstudenter ved Universitetet å skrive oppgaver basert på kildematerialet fra Oslo byarkiv. Dette har resultert i svært mange og spennende oppgaver som har kastet nytt lys over Oslo historien.
Studentoppgaver:
På 1800-tallet ble Mangelsgården i Storgata 36 brukt som en tvangsarbeidsanstalt som huset byens «uverdige fattige». Et opphold på arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde ble både brukt som straffemetode og som et minimumstiltak mot fattige som myndighetene ikke ville gi understøttelse. I denne oppgaven undersøker jeg hvem og hvorfor folk ble satt inn på arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde i lys av fattigloven av 1863 og laizzes-faire-tankegangen. Jeg har brukt arbeidsanstaltens individlister fra 1864 som primærkilde i undersøkelsen.»
Lenke til kilde i Digitalarkivet: Oslo byarkiv, Individlistene Prinds Christian Augusts Minde tvangsarbeidsanstalt og dollhus 1843-1867
Silje Bakkerud: Vergerådsbarna. En individundersøkelse av barn utsatt 1877-1887
Fattigfolk var ifølge Sundt mer utsatt for lyter og laster enn øvrig befolkning. Ønsket om å «redde» barna ut av dårlige kår og umoralske foreldre, hadde nok derfor i utgangspunktet gode intensjoner. Likevel er det tydelig at barna møtte ulike skjebner både når det kom til familieliv, institusjoner og kriminalitet. Denne oppgaven ser på livsløpene til tre gutter utsatt av Christiania fattigvesen mellom 1877-1887. Undersøkelsen forsøker å følge guttene ut i voksenlivet for å se utsettelsenes påvirkning på barnas liv.
Lenker til kilder i Digitalarkivet:
Oslo byarkiv – Fattigvesenet, H/Hd/L0003: Manntallsprotokoll. Mnr. 1-500, 1887-1897, ss. 73-139
Oslo byarkiv – Fattigvesenet, Kontoret for utsatte, Kontoret for utsatte, 3. avdeling 1865-1910
Sveinung Næss: Samarbeid & avstand. Fattigdomsdebatten i Christiania i Embetsmannsstatens skumring: 1868-1873
I 1868 satte Christiania Representantskap ned en komité som skulle undersøke hva som skulle gjøres med byens stadig voksende fattigutgifter. Eilert Sundt ble valgt til formann, og publiserte Om fattigforholdene i Christiania. Komiteen arbeidet videre under ledelse av høyesterettsadvokaten og stortingsmannen Daniel Kildal og la fram sin betenkning til formannskapet i 1873. En rekke av møtene fra denne nedsatte komiteen er stenografisk nedtegnet og gir rik innsikt i de ulike aktørenes tanker og handlinger i fattigdomsdebatten så vel som sakens gang. Denne oppgaven belyser hvordan kommunens beslutningstagere vurderte og neglisjerte den kvinnelige filantropiske bevegelses fremvekst. Hvem var hovedaktørene og hva mente de i fattigdomsdebatten om hvordan tidens «sociale» spørsmål kunne løses?
Illustrasjon: Fattigstyrets møtesal 1933. Foto: Oslo byarkiv A-20031/Ua/0008/009
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan lover og vedtak på statlig og kommunalt nivå som indirekte eller direkte har påvirket Kristiania kommunes pleiebarn i perioden 1845-1915 har utviklet seg. Oppgaven er komparativ og sammenligner lovene som kom i tidsperioden for å stadfeste hvordan lovgivningen rundt utsatte barn har endret seg. Mot slutten av oppgaven gjør jeg i tillegg en komparasjon av lover og vedtaks påvirkning på disse barna sammenlignet med den stadig mer organiserte filantropien rettet mot barn og ugifte mødre. Jeg prøver å finne ut hvordan lovene påvirket utsatte barn eller barn som sto i fare for å bli satt vekk, og i hvilken grad filantropi spilte en rolle i den gradvise forbedringen av barnas levekår. Hvorfor skjedde det en stor revisjon i lovene rundt fattige barn på 1800-tallet? I hvor stor grad hadde filantropi en påvirkning på disse barnas levekår? Og ikke minst, ble barnas levekår forbedret?
Hvordan var forholdene for barn som måtte arbeid på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Hadde barna på landsbygda og i byene de samme rettigheter? Sosialdepartementet i Norge utarbeidet en rapport om omfanget av barnearbeid i byene i Norge, i rapporten sies det at en liknende rapport ikke er påkrevd for landsbydistriktene. Ut i fra denne rapporten ble det opprettet lover for å regulere barnearbeid i norske byer, slike lover uteble for landsbygda. I denne oppgaven har jeg for å vise hvordan barnearbeid foregikk i byene brukt Edvard Bull sine arbeiderminner. Arbeiderminnene er intervjuer gjort mellom 1950-1962 om arbeideres barndom og voksenliv. For å belyse hvordan barna på landsbygda hadde det har jeg brukt I manns minne av Knust Hermundstad som viser til folks dagligliv i landdistriktene i Norge. For å forsterke minnesamlingene har jeg supplert med faglitteratur fra blant annet Ellen Schrumpf, Ingeborg Fløystad og Dagfinn Slettan. Litteraturen viser at det ikke var noen større påkjenning for barna i byene å arbeide enn for barna på landsbygda. Det var ingen grunn slik jeg kan se det til å ikke regulere bruken av barn i arbeid på landsbygda. Barna på landsbygda jobbet like hard, lenge og mye som bybarna. Ofte hadde de også lengre dager med arbeid, ettersom skolen la mer til rette for at barn på landsbygda skulle arbeide. De var også ofte lengre borte fra familie og venner enn det barna i byene var. Mange arbeidet ved andre gårder, og bruk og ble tidlig sendt bort for sesongarbeid. Hvordan et slikt skille mellom barnearbeid i byene og på landsbygda kunne oppstå bunner nok mye i tradisjoner som lå i det å bruke barn i arbeid på landsbygda, synligheten av barnearbeid ved fabrikkene i byene og forskjellen i synet på arbeidsforholdene i byene og på landsbygda. På landsbygda fantes det i motsetning til i byene frisk luft, grønne åkre og idylliske omgivelser, dette ble sett på som fine arbeidsforhold, og det ble derfor lettere å rettferdiggjøre barnearbeid på landsbygda.
I en tid hvor prevensjon var nærmest ikke-eksisterende, nådde i 1870-årene tallet for barn født utenfor ekteskap, en ny rekordhøyde. 14.3 prosent av barna født i Christiania mellom 1876-1885 var uektefødte, en prosent langt høyere enn på landsbasis, samtidig som uektefødte barn og deres mødre i stor grad ble stigmatisert av samfunnet fordi de ble oppfattet som en uønsket, økonomisk byrde. Temaet i denne oppgaven er samfunnets syn på alenemødre og uektefødte barn i Christiania, og hvordan kvinnene forsøkte å løse situasjonen for sitt og barnets eget beste. Oppgaven bygger på egenprodusert statistikk fra Fattigvesenets forhørsprotokoll no. 31, (hjemstavnsundersøkelser) 26/11 1889 – 30/6 1892 Barselbok, statistikk fra samtiden fra Det Statistiske Centralbureu, og et forsøk på å gjenfinne ”savnede” barn i folketellingen for 1875 fra Digitalarkivet. Jeg har også benyttet meg av en tabell fra Heidi Torstensens hovedoppgave Ugifte mødre og barnefedre i Kristiania på 1800-tallet. Forskninger i forbindelse med fødsel, forpleining og forsørgelse av barn født på Fødselsstiftelsen for å etterprøve oppgavens hypotese om hvorfor så få alenemødre klarte å beholde barnet hos seg etter fødsel.
Boligsituasjonen for Kristianias fattige forverret seg i årene med bolignød, da mangelen på boliger tvang flere mennesker til å bo i ubeboelige leiligheter. I statistikk fra Kristiania Sunnhetskommisjons boligkontor og beskrivelser fra boligkontorets sjef kan man se hvordan antall ledige boliger sank betraktelig, og at flere ble tvunget til å bo i ubeboelige leiligheter. Temaet for denne oppgaven er tilstanden og den generelle utviklingen for boligene i Kristiania som ble undersøkt og oppmålt av Kristianias Sunnhetskommisjon, fordi det ble funnet «sanitære misligheter» i boligene. Oppgaven baserer seg hovedsakelig på tall og statistikk fra Sunnhetskommisjonens boligkontors årsberetninger for perioden 1908-1923 samt boligtilsynets årsberetninger for 1919-1923. Beretningene er bilag i Sunnhetskommisjonens årsberetninger, som er tilgjengelige ved Byarkivets bibliotek. Jeg har også brukt enkelte artikler fra funnet i Nanna Brochs arkiv ved Riksarkivet.
Da allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898 og for kvinner i kommunevalg i 1910 og Stortingsvalg i 1913, ble en samfunnsgruppe holdt utenfor. Det å motta fattigunderstøttelse ga grunnlag for suspensjon fra stemmeretten i Norge i perioden 1898 til 1919. Temaet for denne oppgaven er endringer i stemmerettslovgivningen for de fattigunderstøttede fra 1898 til 1919. Oppgaven baserer seg på det digitale arkivet til Stortinget og Stortingsforhandlingene som er tilgengelige på https://www.stortinget.no, samt de originale Stortingsforhandlingene som ligger i magasinet på universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus. I Paragraf 52 i Norges grunnlov, sto opplysninger om hvilke krav som måtte oppfylles dersom man skulle være stemmeberettiget og hvilke handlinger som ga grunnlag for suspensjon. I 1898 da det innføres allmenn stemmerett for menn i ble det lagt til et tillegg i paragrafen som omhandler de som har mottatt fattigunderstøttelse. Paragraf 52 d, ga suspensjon fra retten til å stemme «ved at nyde eller i det siste Aar før Valget at have nydt Understøttelse af Fattigvæsenet». I årene frem mot 1919 var dette tillegget oppe til diskusjon gjentatte ganger, det fører etterhvert til at Stortinget fjerner tillegget og var dermed det første nordiske landet som ikke lenger holdt de fattigunderstøttede utenfor valglokalene. Gjennom litteratur som omhandler de fattigunderstøttede og bruk av Oslo Byarkivs digitale arkiv og formidlingsblogg, får man en innsikt i hvordan disse menneskene som var nederst på rangstigen i samfunnet levde, og hvordan de fikk en ekstra bør å bære gjennom å miste stemmeretten da de i nød måtte gå den tunge veien til fattigvesenet.
Solveig Føyen Arbeiderbarns oppvekst i Kristiania på slutten av 1800-tallet
Denne oppgavens tema er arbeiderbarns oppvekst i Kristiania på slutten av 1800-tallet. En stor andel av Kristianias innbyggere tilhørte arbeiderbefolkningen. Veksten i Kristiania førte med seg sosiale problemer, og dette vekket bekymring. Det ble rettet oppmerksomhet omkring barns levekår og oppdragelse, og siste halvdel av 1800-tallet er en tid med økt samfunnsinteresse og sosialt ansvar for barn. Med dette som bakteppe vil jeg i denne besvarelsen undersøke hvordan det var for barn av arbeiderklassen å vokse opp i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Ved å ta i bruk «Arbeiderminner», vil jeg undersøke hvordan barndom ble opplevd i hovedstaden. Utgangspunktet vil altså være minner om barnets egne erfaringer og den voksnes betraktninger rundt egen oppvekst.
For mange er barndom nærmest ensbetydende med å tilbringe tid sammen med sine søsken. Det å bruke hverandre som lekekamerater og vise hverandre omsorg er viktig, og søsken knytter ofte nære bånd tidlig i oppveksten. De som har vokst opp med egne søsken i dag kan jo forestille seg hvilken traumatisk opplevelse det ville vært dersom en ble splittet fra sine søsken som barn, og tvunget til å bo i fremmede familier på hver sin side av landet. For de fleste vil nok dette være et utenkelig og virkelighetsfjernt scenario, men det var faktisk dette som skjedde med mange barn som vokste opp i Kristiania i tiårene før og etter år 1900. Gjennom å undersøke et utvalg barn i manntallsprotokoll nr. 7 (1897-1910) fra det som het Fattigvesenets kontor for utsatte avd. 3, har jeg lyst til å finne ut mer av hva som skjedde med søsken som ble satt ut på denne tiden.
Nora Rodin Kontoret for utsatte
Med fattigloven av 1845 ble ansvaret for de fattige tillagt kommunene. I Kristiania kommune ble ansvaret for utsetting av barn etter hvert underlagt Kristiania fattigvesens «kontor for utsatte». Med utgangspunkt i fattigvesenets egne arkiver ønsker jeg å kartlegge dette kontorets virksomhet. Hvor mange barn ble utsatt? Hvor ble de sendt? Hvor gamle var de og hvordan fungerte ordningen generelt? Videre vil jeg undersøke hvilke tiltak kontoret gjorde for å sikre gode forhold i pleiehjemmene. Hvordan forgikk tilsynet og hvem ble ansett som egnede pleieforeldre? Ble utsetting gjennom fattigvesenet sett på som en vel fungerende ordning av de involverte eller finner man store sprik mellom ide og praksis?
Kristina Zagoruyko «Husmannsfamilier familieliv og sosiale relasjoner. Analyse av Husmannsminner».
Tema for min oppgave, familieliv i husmannsfamilier på 1800-tallet, er en del av sosial- og kulturhistorie som er vanskelig å forske på. Slik aspekt som familieliv til arbeidsfolk har ikke så mange beretninger og skriftlige kilder, som er brukbare for å bygge opp et bilde av deres liv. Arbeidere og vanlig folk fra lavere sosiale lag etterlot sjelden dagbøker eller memoarer. Derfor er minnesamlinger som Husmannsminner verdifulle, og det er denne jeg vil basere meg på.
Karoline Thorstensen Debatten rundt visitasjonsvesenet i Kristiania pà slutten av 1800-tallet
I denne oppgaven skal jeg se nærmere på debatten rundt visitasjonsvesenet i Kristiania på slutten av 1800-tallet. For å få en oversikt over prostitusjonen i Kristiania på 1800-tallet, starter jeg med en kort redegjørelse av hvorfor det ble visitasjon, debatten som ble rundt visitasjonen og hvordan dette ble løst. Deretter skal jeg se nærmere på hvem de prostituerte var, visitasjonsordningen og debatten rundt den. Hva var det egentlig som skjedde? Var deres løsning den eneste muligheten eller kunne det vært løst på en annen måte? Det har blitt forsket veldig lite på denne debatten før.
![04RzfgnUc1[1]](http://blogg.oslobyarkiv.no/wp-content/uploads/2016/02/04RzfgnUc11.jpg)
Jørgen Abrahamsen En undersøkelse av arbeidernes boliger på Sagene i første halvdel av 1890 årene
I denne oppgaven skal jeg undersøke hvordan boligforholdene var på Sagene i 1890‐årene. Jeg vil bruke undersøkelser rundt arbeiderklassens levekår fra denne tiden. ”Flukten fra landsbygda” førte til boligkamp i hovedstaden og boligprisene steg med tiden. Dette var et problem for arbeiderne med deres lave inntekter. Min problemstilling er som følgende: Hvordan var arbeidernes boligforhold på Sagene tidlig i 1890‐årene?
Kristian Holm Geitmyra Internatskole 1939-1943; barneredning i krisetid.
Det har alltid eksistert barn og unge som av ulike årsaker ikke mestrer de utfordringene samfunnet gir dem og det å identifisere disse menneskene har alltid vært en av skolens funksjoner. Hvordan man som samfunn skal behandle og ivareta den yngre generasjonen er et tema som alltid har vært aktuelt, selv om synet på barn og oppdragelse har forandret seg i mye underveis i historien. Under en kritisk periode som den tyske okkupasjonen handlet hverdagen mye om å få endene til å møtes, og dessuten om å skåne barna så mye som mulig i det som var en generelt vanskelig situasjon for folk flest.
Berit A. Stjernen Fattigloven og arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde
I 1809 ble stiftelsen Prinds Christian Augusts Mindre opprettet. Denne stiftelsen var ment til å fungere som en arbeids og forsørgelsesanstalt for de fattige i Kristiania. Stiftelsen ble opprettet av en gruppe velstående som var bekymret for det økende antallet arbeidsløse og fattige i Kristiania på denne tiden. I denne oppgaven vil jeg redegjøre hvordan bruken av Prinds Christian Augusts Minde, endret seg. Jeg vil ta i bruk Arne Omsteds historiske beretning om Prindsen, utgitt i 1911, som utgangspunkt. I Omsteds beretning kommer det tydelig frem at bruken av Prindsen endret seg over tid, og at driften av Prindsen ikke ble slik stiftelsen i utgangspunktet hadde tenkt.
Ida Merethe Anderssen Den kommunale fattigvesens vekst og fall 1920-1945
Denne skal ta for seg vekst og fall i det kommunale fattigvesen i perioden 1920-1945, med hovedvekt på perioden 1935-1945. Det kommunale fattigvesen var et organ som skulle gi en individuell behovsprøvd ytelse og som hadde som mål å skulle lindre nød blant fattige. De trengende var i perioden i størst grad syke, eldre, foreldreløse barn og enslige forsørgere, i tillegg var det i mellomkrigstiden en økende gruppe med arbeidsledige arbeidsføre. Ytelsene fra fattigvesenet var knappe, men alle trengende skulle få nok til overlevelse.
Heidi Mariann Kleiven Geitmyra tvangsskole i perioden 1901 – 1902
I fortidens og dagens skole har enkelte elever skilt seg ut ifra resten av skolen på forskjellige måter. Noen av disse menneskene har til tross for dette klart seg bra senere i livet, andre har det gått dårlig med og enkelte har skapt problemer i mindre og større grad for resten av omverdenen. Temaet er problematisk og komplekst da det finnes svært mange og ofte ulike årsaker til at mennesker handler slik de gjør, derfor kan det være svært relevant å se nærmere på årsakene til problemene som har oppstått underveis i historien. Oppgaven baserer seg på journaler fra 50 unge gutter som ikke klarte å følge den ordinære skolen omkring århundreskiftet 1900 og som ble sendt på Geitmyra tvangsskole.
Karoline Oliegreen Stemmeretten ikke helt allmenn likevel
Man kan regne stortingsvalget i 1915 som det første allmenne valget. Likevel var det fortsatt en betydelig del av befolkningen som ikke fikk lov til å stemme ved valget i 1915. En av hovedgrunnene til dette var at ordningen rundt mottakelse av fattigstøtte kun føre til tap av stemmerett i 1898. Med utgangspunkt i fattigkrets 4 har jeg, gjennom denne oppgaven, kommet fram til at årsakene til at fattige i Kristiania fikk suspendert stemmeretten, ved det første allmenne stortingsvalget for kvinner og menn i 1915.
Vilde Nyland Søberg Allmenn stemmerett, men ikke for alle
Allmenn statsborgerlig stemmerett ble innført i 1913, da Norge som foregangsland lot kvinner stemme på linje med menn. Det var likevel ikke slik at alle kunne stemme, blant annet fikk de som mottok fattigstøtte stemmeretten suspendert. Dette vedvarte til 1919 da Stortinget opphevet loven som kunne frata fattigunderstøttedee stemmeretten. Hvem ble fratatt stemmeretten mellom 1913 og 1915 i Kristiania? Hva skulle til for å bli fratatt stemmeretten, og hvem ble rammet av dette?
Caroline Juterud Man kan ikke lade dem døe af Hunger
I 1845 fikk Norge en ny fattiglov. Denne loven baserte seg på det gamle skillet mellom de verdige og de uverdige fattige. De verdige fattige var de gamle, syke og foreldreløse barna. Disse skulle få understøttelse av fattigvesenet. De uverdige fattige var de som hadde evnen til å arbeide, og derfor burde klare seg selv. Disse skulle ikke få hjelp fra det offentlige. I denne oppgaven har jeg undersøkt praktiseringen av fattiglovens bestemmelser om de uverdige fattige i Christiania året 1850: Hvem kategoriserte de uverdige og hvem var de uverdige i praksis? Jeg har avdekket en økt tvangsbruk mot de uverdige fattige i perioden. Perioden var preget av liberalistiske tanker om minimal og avskrekkende fattighjelp. Dette ble praktisert gjennom en stor mengde innsettelser i arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde». Arbeidsanstalten fungerte både som avskrekkende straff og som et minimumstiltak myndighetene tok i bruk ovenfor de som var uverdige understøttelse men som de ikke kunne la dø av sult.
Kjersti Jovik Geitmyra tvangsskole
I denne oppgaven vil jeg undersøke synet på oppdragelse og straff i kildene fra tvangsskolen Geitmyra. Elevjournalene vil her bli brukt som den primære kilden. Hvis beslutningen om å sende et barn til tvangsskolen var av vergerådet gjaldt dette de som hadde utført straffbar handling, men var under kriminell lavalder. Hvis det var noen som ble anbrakt av skolestyret gjaldt dette barn som forsømte skolen eller utviste dårlig oppførsel. Dette handlet da i hovedsak om skulk. Den tredje kategorien gjaldt barn som ble ansett for å trenge et midlertidig opphold.
Ingrid Maria Lutnæs Barn utsatt i privat omsorg, Kristiania 1887-1897
Tema for denne oppgaven er utsatte barn fra Kristiania på slutten av attenhundretallet, med utgangspunkt i fattigvesenets Kontor for utsatte. Protokollene viser at bakgrunnen for utsetting var mange. Alt fra fortellinger om eneforsørgere: «faderen der er en ordentlig mand har 2 børn til at forsørge. 5 og 8 års gamle,» til at grunnen for utsettelse er notert som «Streifer paa gaden blant daarlige kamerater » fra skolen sin side. Foreldre som selv ønsket barnet utsatt: «Gutten er meget slem og tyvaktig. Udsat efter foreldrenes anmodning«, eller at grunnen er notert med det korte ordet «sygelig«.1 Jeg vil i denne oppgaven derfor se på mønster i den sosiale bakgrunnen hos de utsatte og årsaker til bortsetting i privat pleie i perioden 1887- 1897. Jeg vil også ta for meg hva slags holdninger og diskurs det offentlige Norge hadde i forhold til utsettelse.
![A-70036_Ua_0015_005[1]](http://blogg.oslobyarkiv.no/wp-content/uploads/2016/02/A-70036_Ua_0015_0051.jpg)
Elisabeth Glomseth Arbeidsfør person, som ikke regelmæssig arbeider…
Den 27. og 28. april 1900 raste en debatt i Odelstinget. Striden sto om Sosialkomiteens innstilling til den nye loven om løsgjengeri, betleri og drukkenskap. Odelstingets representanter var splittede, mange var positive til utkastet slik det forelå, mens andre mente det behøvde vesentlige forandringer. Spesielt §§ 1 og 2 ble mye diskutert. Debatten handlet om det vanskelige juridiske skillet mellom arbeidsledighet og arbeidsskyhet, verdighet og uverdighet – som i praksis betydde skillet mellom hjelp eller straff.
Cornelia Sparre Hvem var pleiebarna
Senere forsking og personlige beretninger har gjort det klart at forholdene hos datidens fosterforeldre og barneinstitusjoner svært ofte var uholdbare og preget av utnyttelse. Hvem var disse barna, og hvem var foreldrene deres? Barna ble delt i to grupper, foreldreløse og det vi i dag ville kalt barnevernsbarn. Barna i den siste gruppen kommer inn under avdeling tre og er de barna denne oppgaven fokuserer på. Disse barna ble nærmest auksjonert ut til de privatpersonene som var villige til å ta seg av dem for lavest mulig lønn. tegner et ganske trist bilde av situasjonen for de fattiges barn.
![A-10001_Ua_0011_031[1]](http://blogg.oslobyarkiv.no/wp-content/uploads/2016/02/A-10001_Ua_0011_0311.jpg)
Anders Braut Simonsen Lakkegaden rundt 1900
Lakkegaden rundt 1900 var en lang gate som strakte seg fra dagens Grønland (ved Vaterlandsbrua) til Trondheimsveien ved Sofienberg, den nedre delen fulgte Akerselvas østre bredd. Lakkegaden var en arbeiderklassegate. Undersøkelsen av ulike kilder om Lakkegaden rundt 1900 forteller om fattigdom og nød. Det er vanskelig å si noe entydig om hvor stort innslaget av fattigdom og nød i Lakkegaden var rundt 1900. Mens folketellingene viser forholdsvis få fast understøttede, tyder materialet fra forsorgsforstanderens dagbøker på at mange hadde behov for hjelp, i hvert fall i perioder. De understøttede var ofte eldre og enker. Men også yngre, særlig de med barn, trengte i perioder understøttelse.
Tone Beate Gusland Grønland asyl 1841 til 1844. Ideologi og sosial prestisje
Denne undersøkelsen handler om et av barneasylene i Aker og Kristiania på 1800-tallet, asylet på Grønland. Byarkivet har arkivmateriale fra institusjonen som går over nesten hundre år. Asylet ble åpnet i 1839, på en tid det var et stort behov for sosial hjelp på Grønland. Undersøkelsen tar for seg asylet i de første årene etter starten og hvilke tanker og ideer som lå bak et slikt prosjekt.
Per Ormestøyl Drivkrefter bak lausgjengarlova anno 1900
I denne oppgåva skal eg gjere greie for drivkreftene bak lausgjengarlovas tilbliving. Eg skal vise korleis lovforslaget vart motteke i Stortinget, og kva aktørar som spelte dei viktigaste rollene i debatten for og imot lovvedtaket. Deretter skal eg forsøke å finne kva motiv desse aktørane hadde for å godta ei lov som i følgje Olav Rune E. Bastrup og Aage Georg Sivertsen har vore ei av dei hardast kritiserte i norsk lovverk. Til slutt skal eg vise kva omfang kriminaliteten hadde og kva konsekvensar lova fekk for lovbrytarane.
Halvor Meling Tvangsarbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde
Kategoriseringen av de innsatte i arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde fra folketellingen i 1865 indikerer en fullt utviklet tvangsarbeidsanstalt.Ved å undersøke individlistene for anstalten fra dette tidsrom finner man at det ligger mer bak denne kategoriseringen. Med dette som utgangspunkt vil jeg foreta en grundig analyse av tilstanden i arbeidsanstalten, utover de opplysninger man får fra statistikken i folketellingen. Er det for eksempel opplysninger, tiltak eller bestemmelser/forhandlinger som ligger til grunn for å godta en slik ensidig kategorisering av de innsatte? Er der store variasjoner på tross av tilsynelatende likhet? Oppgavens formål er ikke å undersøke om arbeidsanstalten var en anstalt for tvangsarbeidere, men hvorvidt dette var tydelig ved utgangen av 1865, samt hvordan man kan forklare situasjonen.
Christin Emilsen Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika
Utgiftene til fattigvesenet hvilte på de enkelte kommuner, og disse utgiftene ble gjerne fordelt på innbyggerne i kommunen. Store skatter til fattigvesenet ble følt som tyngende og ikke minst økende. De fattige ble dermed ofte oppfattet som en byrde for kommunen og dens innbyggere. Spørsmålet er da: I hvilken grad forsøkte fattigvesenet og den enkelte kommunen å minske utgiftene ved å hjelpe de fattige til å emigrere? Denne oppgaven forsøker å gi et lite innblikk i denne problemstillingen ved å studere fattigvesenets understøttelsesprotokoller for Vestre Aker for året 1869 og perioden 1878 – 1887.
Caroline Juterud Fra frivillig til tvang – Arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde
I 1809 ble stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde opprettet. Denne stiftelsen skulle være en arbeids- og forsørgelses anstalt for Kristianias fattige. Litt over hundreår etter skrev datidens forstander Arne Omsted en historisk fremstilling av anstaltens virksomhet. I denne fremstillingen kommer han med en påstand om at anstalten gjennomgikk en overgang fra å være et arbeidshus for frivillige arbeidere til å bli et tvangsarbeidshus av ren fengselsmessig art. Arne Omsted mener at denne overgangen skyldes innføringen av fattigloven av 1845. Det er denne påstanden jeg diskuterer i denne oppgaven.
Bue Wigernes 
Tvangsarbeidssaker i Norsk Retstidende 1880-1906
Ved bruk av Norsk Retstidende, statistikk fra perioden, lover og beretninger om rettssystemet gir oppgaven et innblikk i hvordan det norske rettssystem – og dettes oppfatting av fattige og indirekte årsaker til fattigdom – kan ha påvirket hundrevis om ikke tusenvis av fattige i både Kristiania og Norge generelt. Den viser også litt av omfanget av tvangsarbeid som institusjon i Norge på slutten av 1800- og på begynnelsen av 1900-tallet.
Anne Kristina Tvedalen Bortsetting av omstreiferbarn rundt århundreskifte 1900
Omstreifere, eller tatere, reisende eller romani, som gruppa blir referert til som i dag, ble på 1900-tallet ble rammet av en assimilasjonsprosess som et resultat av at de fra midten av 1800-tallet i økende grad ble sett på som et sosialt problem. Med utgangpunkt i kildemateriale fra Kristiania fattigvesen, fokuserer oppgaven på bortsetting av omstreiferbarn.
