Av Øystein Eike
Et kongelig reskript, dvs. en befaling fra kongen, av 25. november 1735 bestemte at byskatten i Christiania skulle utlignes slik at halvdelen skulle være grunnskatt og den andre halvdelen skulle være skatt på næring og bruk. I samme reskript ble byen pålagt å måle opp eiendommene i byen. Det er opphavet til den eldste oppmålingsprotokollen vi har Oslo byarkiv.
Brannmesteren var ansvarlig for oppmålingen, i egenskap av også å være byens stadskonduktør. Det ble nedsatt en kommisjon bestående Magistraten og av 2 av de eligerte menn, samt en representant fra hvert av de fire kvarterene som byen bestod av. De eligerte menn var et utvalg på 12 mann valgt av og blant byens borgere. Magistraten var en embetsmann, altså kongens mann i Christiania. Denne kommisjonen skulle overvære oppmålingen og sette en skattetakst på hver eiendom i både byen og i forstedene. Arbeidet pågikk mellom 15. februar 1736 og 18. januar 1737, altså i nesten et år. Byen tilsvarte det vi i dag kaller Kvadraturen, mellom Stortorget og Akershus festning. Administrativt var byen delt i fire kvarterer, østre, søndre, vestre og nordre kvarter, delt av Kongens gate og Rådhusgata. Til forstedene i denne protokollen ble regnet Storgata, Fjerdingen (bak Legevakten idag), Sagbanken (Vaterland), Grendsen, Pipervika, Ladene (på Hammersborg), samt noen eiendommer i Møllergata, ved Sagene og ved Blekedammen (ved Ankerløkka).
Protokollen gir oss opplysninger om en hel rekke ting, om hvem som eide eiendommer i Christiania, og hvor mye de eide, hvor de største eiendommene lå og hvordan byen hadde vokst utover kvartalene. Ved oppmålingen ble det innført et matrikkelnummersystem; én løpenummerserie for eiendommene i kvartalene og én annen serie for eiendommene i forstedene. Dette systemet besto i ligningssammenheng i nesten hundre år. Først i 1844 ble adresse innført som matrikkelnummer, og det systemet varte for indre Oslo helt til 1980. For å finne ut hvor en eiendom lå, kan man bruke et kart fra 1820-tallet, oppmålt av stadskonduktør Grosch: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/index.html.
Det er tilføyd opplysninger i protokollen lenge etter 1737, noe som viser at den var i bruk som grunnlag for beregning av grunnskatt i Christiania i lang tid.
Kilder:
Oppmåling 1736
Dokument nr. 16 for 1877: Oplysninger om Christiania Bys kommunale forhold. III. Skattevæsen, Aktstykker Christiania kommune 1877