Ake-NM i Korketrekkeren

9. februar 1936 var det aller første Norges mesterskapet i aking i Oslos kjente  akebakke Korketrekkeren. Denne 2000 meter lange akebakken går fra Frognerseteren stasjon til Midtstuen stasjon med en fallhøyde på 255 meter. Hver vinter har Oslos borgere valfartet til akebakken for å more seg med litt fart og spenning.

NM i 1936

Et stort mannskap hadde i flere dager arbeidet med å rydde vekk snøen og akebakken var i ypperlig stand kunne Aftenposten melde dagen før mesteskapet:

Årets konkurranse blir langt mere krevende, spennende og morsomere enn de foregående idet man jo nu umiddelbart efter S-svingen dreier til venstre gjennem den nye forbindelsesvei til Heftyebakken.  

Heftyebakken, som hadde fått tilnavnet Akevitten, ble bygget i 1930 fra Frognerseteren til Svendstuen. NM i 1936 ble den offiselle innviselsen av forbindelses veien mellom Korketrekkeren og Heftyebakken. Det hører til historien at bakken ikke var særlig vellykket og ble lagt ned i 50 årene.

Det var med hele 106 deltakere, derav to trøndere kunne Aftenposten melde. En tysk leder og europamester i aking overværte konkurransen. En fotograf fra Victoria film var blitt sendt ut på oppdrag for Oslo kinematografer for å filme begivenheten slik at Oslos befolkning uken etter kunne se konkurransen på Paladsteateret kino i Karl Johans gate. Takket være dette kan vi også se den i dag på oslofilmer.no. Norges mesterskapet må kunne sies å ha vært en suksess for allerede året etter ble det arrangert EM i Korketrekkeren. Norge tok 5 av 9 medaljer.

Verden Rundt-filmen Akekonkurranse i Korketrekkeren, om norgesmesterskapet, Victorie Film, 1936.

Akesporten

Mot slutten av 1800-tallet ble friluftslivet stadig mer på moten, og aking var populært i byene. De ble akt både inne i byene og da Holmenkollbanen åpnet i 1898 kunne den frakte folk opp i marka for å ake. Det ble åpnet kjelkeutleie på Majorstuen.

Kjelkene kunne festes utenpå vognen, og de lange styrestengene var todelt, slik at de ikke traff strømledningene. I 1916 ble banen forlenget til Frognerseteren og folk kunne ta banen helt opp til Korketrekkeren for å ake. Innen da hadde også Akeforeningen blitt stiftet, og det ble de som tok på seg ansvaret for å sikre forsvarlig aking i blant annet Korketrekkeren. I dag kan du leie kjelke av dem på toppen av bakken ved Frognerseteren. Akeforeningens medlemstall nådde en topp i 1919 med hele 900 medlemmer som alle betalte 2 kroner hver.

            Fra slutten av 1920 årene var det en nedgang i antall akende, balnt annet på grunn av økt bruk av bil og at mange akeveier ble til bilveier. Korketrekkeren ble også brukt til motorsykkel- og bilrace på 30-tallet. Aking tapte terreng for skøyter og skiidrett, men fortsatt er det mange som har en tur med banen opp til Korketrekkeren som sin favorittaktivitet på en vinterdag i Oslo.