På glattisen!

Av Anette Walmann

Lenge før skiløping ble en yndet vinteraktivitet, samlet byens befolkning seg på fjorden, på dammer og isbelagte plasser for å gå på skøyter. Landets første internasjonale idrettsstjerne var en skøyteløper. Men  fremfor alt var skøyteløp en folkesport!

Christiania Skøiteklub ble stiftet så tidlig som i 1864, og anla snart byens første skøytebane på fjorden utenfor festningen. Fritid var ikke alle forunt,- derfor var det også de øvre samfunnslagene som oftest var å se på isen i skøytesportens pionertid. Det var heller ikke alle som hadde råd til å skaffe seg et par skøyter. Skøytesporten hadde imidlertid bred appell, og ble snart en folkesport.

Den engelske Lady de Beauclerk, som oppholdt seg i Kristiania vinteren 1868, skildret skøytesporten på følgende måte:

”For Christiania er Skøyteklubben hva Rotten Row er for London. Den har sin moteriktige tid – fra klokken tolv til to – når snobben kan beskues i elegant utførelse av åttetall på ytterskjæret. …Liksom Rotten Row har den også sin ikke moteriktige tid – fra to til fire – når dyrkerne skyr den som pesten.”

Landets første idrettsstjerne
Vanlige folk måtte ta til takke med å prøve isen på kveldstid, i måneskinn eller fakkellys. Stadig økende trafikk på havna førte til at skøytebanen i 1877 måtte flyttes fra Pipervika til Filipstad, og senere til Frognerkilen. På skøytebanen i Frognerkilen fant det legendariske løpet mellom Axel Paulsen og Renke van der Zee sted i 1884. Det sies at tilskuertallet ved konkurransen var like stort som Kristianias samlede befolkning på den tiden. Tilskuertallet kan vanskelig bekreftes eller avkreftes,- sikkert er det i alle fall at skøytesporten hadde enorm oppslutning og at Axel Paulsen ble landets første virkelige idrettsstjerne.

Reklameplakat fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet. Det reklameres med en rekke av skøytesportens store navn på begynnelsen av 1930-tallet: den finske skøyteløperen Clas Thunberg, kanadierne Frank Stack og Alex Hurd, nordmennene Bernt Evensen, Haakon Pedersen, Armand Carlsen, Charles Mathiesen og Harry Haraldsen.
Reklameplakat fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet. Det reklameres med en rekke av skøytesportens store navn på begynnelsen av 1930-tallet: den finske skøyteløperen Clas Thunberg, kanadierne Frank Stack og Alex Hurd, nordmennene Bernt Evensen, Haakon Pedersen, Armand Carlsen, Charles Mathiesen og Harry Haraldsen.

Et stort skritt framover tok skøytesporten i Oslo da den første virkelige idrettsplassen på Frogner ble åpnet i 1901. Den første Frogner stadion lå langs Kirkeveien, før den ble flyttet til sin nåværende plass i 1914. Dette ble arenaen hvor Sonja Henie tok sitt første VM-gull i 1927 og hvor Oscar Mathisen vant hele tre VM.

Fra Frogner til Bislett
Etter 2. verdenskrig måtte Frogner overlate plassen som senteret for norsk skøyteidrett til Bislett stadion. Arkitekt Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig i 1940 med en kapasitet på ca 20 000 tilskuere. Bislett stadion hadde på 1920- og 30-tallet vært hovedbanen for Arbeidernes idrettsforbund og arena for flere internasjonale arbeideridrettsstevner. Bislett stadion skulle bli sentrum for en rekke store idrettsbegivenheter. Det var f.eks. på Bislett at Hjalmar Andersen i 1952 ble tre ganger olympisk mester og hyllet som folkehelt.

Foto: Widerøes Flyveselskap AS (A-20027/Ua/0002/076). År: 1951.
Foto: Widerøes Flyveselskap AS (A-20027/Ua/0002/076). År: 1951.

Skøyter i høyden
Med Frogner- og Bislett stadion fikk skøyteløperne mer stabile forhold og en lengre sesong sammenliknet med da det bare fantes sjøbaner. For å forlenge sesongen ytterligere, besluttet bystyret i 1933 å opparbeide skøytebane ved Tryvannshøgda. Tryvann stadion lå på 517 meters høyde og skulle gi en konstant skøytesesong fra 1. november til 1. april.

Tryvann stadion var lenge et populært utfartssted for byens befolkning. Her kunne folk få «den beste mosjon» akkompanert av fengende musikk. A/S Holmenkolbanen brakte folk til og fra for en billig penge. På midten av 1970-tallet måtte Tryvann stadion vike til fordel for et økende behov for parkeringsplasser ved inngangen til Marka.

Foto fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet (A-20145/Uas/0006/023). År: 1938.
Foto fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet (A-20145/Uas/0006/023). År: 1938.

Kilder:
Jan Eivind Myhre, Oslo bys historie, bind 3, Oslo 1990.
Oslo byleksikon, Oslo 2000.
Beretning for Oslo kommune 1912-1947, Oslo 1952.
http://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Paulsen

Artikkelen har tidligere vært publisert på Oslo byarkivs nettsider.