«Holberg-monumentets bedømmelseskomite i arbeide»

Av Kirsti Gulowsen

Film fra filmavisen Verden Rundt:Holberg-monumentets bedømmelseskomité i arbeide, 1935

Året er 1935, og tre herrer står i tilsynelatende konsentrert og munter samtale om en skulpturmodell. Det er byarkitekt og reguleringssjef Harald Hals med briller på og blyant i hånden, direktør Einar Lexow ved Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen med sigarett i munnstykke og billedhugger Emil Lie med sakspapirene. Han skulle senere utsmykke Rådhusplassen i Oslo sammen med Per Hurum.

Foranledning
Ludvig Holberg feiret 250-års jubileum i 1934 og Oslo hadde ingen minnesmerker over den store barokkdikteren, som også var historiker og humanist. Dette ville en gruppe ildsjeler og kulturpersonligheter gjøre noe med. Men veien frem til ferdig skulptur skulle bli lang, dette var ikke en kommunal utsmykning men et privat initiativ. Bokhandler Nils Hauff gikk i spissen sammen med bankmann og kunstvenn Johannes Sejersted Bødtker og professor Anton Wilhelm Brøgger, som var direktør for Oldssaksamlingen og en engasjert kulturpersonlighet. De representerte og hadde med seg Oslo Byes Vel, Det akademiske kollegium, Den norske forfatterforening og Norsk skuespillerforbund.

I 1935 hadde Oslo Byes Vel samlet 11 000 kroner, og kunne invitere til konkurranse. Kommunen avslo å støtte reising av skulpturen økonomisk. Vigelandsanlegget kostet mange penger, og borgermesteren mente at billedhuggerkunsten hadde mottatt sitt.

Men konkurransen ble avholdt, og pengeinnsamlingen fortsatte inntil skulpturen kunne ferdigstilles i 1939.

Konkurransen
Billedhugger Dyre Vaa vant konkurransen. Han hadde slått gjennom i Oslo med ulveparet på Ilatrappen i 1930, og når konkurransen om Holberg-monumentet ble avholdt, var eventyrfigurene på Ankerbrua under ferdigstillelse. Vi ser ham her i filmen lett og ledig håndtere skulpturen sin mens han snakker med juryen, eller bedømmelseskomiteen, som det het. På tiden 01:15 slår han en bit av figuren og han har slått en liten vits på kjøpet, kan det se ut som.

Det er ikke Pernille og Henrik som opptrer i denne modellen. Forslaget het opprinnelig «Mellem Humor og Moral», og de svinsende kvinneskikkelsene skal symbolisere disse egenskapene. Men de var ikke enkle å forstå, og bokhandler Nils Hauff fikk den forløsende ideen å bytte dem ut med de folkekjære skikkelsene fra Holbergs komedier. Slik skulle det bli, og i dag står Ludvig Holberg og prøver å se alvorlig og verdig ut mellom de to rappkjeftede tjenestefolkene han selv skapte.

Annen premie i konkurransen gikk til den purunge kunstneren Ottar Espeland. Han fikk ikke realisert sin tradisjonelle portrettskulptur kalt «1684», men i en alder av 22 år må det ha vært spennende å bli premiert og få den anerkjennelsen. Han ble senere særlig kjent for Wergeland-monumentet på Eidsvoll. I Oslo har han laget portrettet av Fartein Valen i Konserthuset, og rallaren utenfor NVE-huset på Majorstuen.

Realiseringen
Det skulle altså gå fire år fra konkurransen ble avholdt til skulpturgruppen kunne avdukes. Dette ble gjort med stor seremoni i 1939, med kongen og kronprinsparet til stede. Dikteren Herman Wildenvey leste prolog, Professor Francis Bull holdt festtale, byarkitekt Harald Aars fortalte om monumentets tilblivelse, og viseordfører Einar Gerhardsen mottok skulpturgaven på vegne av Oslo kommune. Dagen, fredag 1. september, var neppe tilfeldig valgt. Det var 40-års jubileumsfest for Nationaltheatret, og nordisk teatermøte i byen. Dermed var de fleste sentrale teaterfolk i Skandinavia tilstede.

Foto av monumentet med bekransning.
Foto fra Byggedirektørens arkiv. Fotografiet er sannsynligvis tatt ved 200-årsjubileet for Holbergs død, i 1954. Ukjent fotograf.

 

Plassering
Plassen som Oslo Byes Vel søkte kommunen om å få bruke, var allerede opptatt av 1800-tallets store komiske skuespiller, Johannes Brun. Dette hadde Reguleringssjefen ikke noe imot. Holberg-monumentet skulle binde sammen dikterens livsverk innen vitenskap og teater ved å plasseres «mellem Aulaens og Nasjonalteatrets midtpartier». Brynjulf Bergsliens portrettskulptur av Johannes Brun måtte altså vike for det nye monumentet. Den ble først flyttet rundt hjørnet, men står nå på Bankplassen, hvor han hadde sine store opptredener ved Christiania Theater.

Holberg-monumentet sto opprinnelig under den indre rekken med lindetrær mot Karl Johans gate og hilste på forbipasserende, og snakket både med Nationaltheatret og Universitetet. Etter at parkeringsplassen langs teaterets nordside ble bygget om til park, ble skulpturgruppen trukket tilbake, og inn i parken der den står nå.

Holbergmonumentet i dag, foto Kirsti Gulowsen

Kilder:
Oslo kommune, Finansrådmannen Db/256/001
Oslo kommune, Reguleringssjefen, E/17

Litteratur:
Harald Aars: Ved Holberg-monumentets avsløring, St. Hallvard 1939, 253-260
Einar Lexow: Konkurransen om Holberg-monumentet, St. Hallvard 1935, 148-157
Aftenposten, 2. september 1939
Arbeiderbladet, 2. september 1939