Aker eller Oslo?

Av Øystein Eike

Man skal ikke grave dypt i oslohistorien før man støter på et grense som idag ikke er så lett synlig, men som løper gjennom historien og kildene. Oslo og Aker var to ganske forskjellige kommuner som ble slått sammen til én fra 1. januar 1948. Aker var en landkommune, et herred, men etterhvert med stadig større forstads- og bymessige strøk. Faktisk var bebyggelsen inntil byen underlagt byens bygge- og reguleringsbestemmelser lenge før kommunene ble slått sammen. Forsker man på historie, enten det er personer eller eiendommer og steder, må man vite man skal lete: skal vi lete i Aker-arkiver eller Oslo-arkiver? Da trenger vi noen hjelpemidler.

Grensen

Fra 1624 til godt utpå 1800-tallet var byens utstrekning omtrent den samme. Byen hadde klare grenser, som man blant annet kan se på kartet til Patroclus von Hirsch og elevene ved den mathematiske skole fra 1794. Det er likevel verdt å merke seg at det nærmeste omlandet til byen, vest for Akerselva, var bymarka. Den var gitt av kongen til Christianias borgere i 1629. Bymarka lå i Aker. Selve sognekirken lå f.eks i bymarka, og de som bodde der sognet til Aker. Men borgerne som brukte marka og anla sine løkker der, tilhørte byen. Bruken og omsetningen av løkkene var administrert av byens myndigheter.

Den første større byutvidelsen kom ved en lov vedtatt i 1857, med virkning fra 1859. Da ble en del forsteder, liggende like utenfor bygrensen, overført til Christiania. Det gjaldt forsteder som Sagene, Grünerløkka, Grønland og Oslo, altså Gamlebyen.

Kartet viser ny grense mellom Christiania og Aker, vedtatt ved lov av 5. august 1857, og gjeldende fra 1. januar 1859. Fra arkivet etter Plan- og bygningsetaten.
Kartet viser ny grense mellom Christiania og Aker, vedtatt ved lov av 5. august 1857, og gjeldende fra 1. januar 1859. Fra arkivet etter Plan- og bygningsetaten.

Det ble utarbeidet kart i den forbindelse. Vi har kart over forstedene som ble innlemmet, med den nye grensen inntegnet. Det finnes et kart som kun viser den nye grensen, fra Grønlia til Bjølsen. Ikke minst har vi kartet til Næser fra 1860 som viser hele byen inkludert de nye bydelene.

Neste store utvidelse kom i 1878. Utvidelsen kom da særlig vestover, med Frogner og Majorstua. Men byen ble utvidet også nord og østover. Et kart fra 1900 viser godt hvor bygrensen gikk etter denne utvidelsen.

Utsnitt fra kart fra 1900, Kristiania oppmålingsvesen, som viser grensen mot Aker i sørvest fra 1878. Grensen var markert med 81 grensesteiner. Noen få dem finnes fortsatt.
Utsnitt fra kart fra 1900, Kristiania oppmålingsvesen, som viser grensen mot Aker i sørvest fra 1878. Grensen var markert med 81 grensesteiner. Noen få dem finnes fortsatt.

Grensen var etter dette nokså uforandret fram til sammenslåingen i 1948, med unntak av noen små endringer. Sjursøya ble overført fra Aker til Oslo i 1938. Etterstad, med OBOS-blokkene der, ble innlemmet i Oslo i 1946. Gårdene Fløisbonn og Ødegården gikk inn i Oppegård i 1947.

Gater, veier og adresser

Kart er nyttig for å få en grov oversikt over grensen mellom Kristiania/Oslo og Aker, og det finnes mange av dem. Men man må ofte bruke mye tid på å finne riktig sted på kartet og riktig kart for å finne ut om en bestemt adresse lå i Oslo eller Aker. Det finnes bedre hjelpemidler. De aller fleste «gatene» lå i byen, mens de aller fleste «veiene» lå i Aker. Ullevålsveien, Hegdehaugsveien og Akersveien er opplagte unntak, og det er langt flere, men man kan få en indikasjon på hvor man skal lete. Alle byens gateadresser er listet opp i de trykte skattetakstmatriklene. Finner man ikke en adresse her, ligger det som oftest i Aker. Noen veier begynner i byen, men fortsetter over bygrensen. Grefsenveien og Trondheimsveien er eksempler på det. Andre veier er selve grensen, slik som Kirkeveien mellom Trudvangveien og Ullevålsveien.

Grensen mellom Oslo og Aker gikk delvis langs Kirkeveien mellom 1878 og 1948. Bildet er fra 1934, før blokkene på Marienlyst ble oppført. Fotograf ukjent. Fra arkivet etter A/S Oslo Sporveier.
Grensen mellom Oslo og Aker gikk delvis langs Kirkeveien mellom 1878 og 1948. Bildet er fra 1934, før blokkene på Marienlyst ble oppført. Fotograf ukjent. Fra arkivet etter A/S Oslo Sporveier.

I Aker, som i andre landkommuner, var det ikke vanlig med adresser. Aker begynte riktignok forholdsvis tidlig med det, men fra 1920-tallet og bakover må man i hovedsak forholde seg til eiendomsnavn.

Så begynner alle komplikasjonene. Kristiania kommune var en stor eiendomsbesitter i Aker. Det var få tomter å bygge på innenfor bygrensa, og noen institusjoner ønsket man å legge ute på landet. Dermed kjøpte Kristiania tomter i andre kommuner. Det kunne være bade- og friluftsområder som Ingierstrand (Oppgård), Hvervenbukta (Aker) og Håøya (Frogn). Kommunale boligprosjekter kunne bli lagt til Aker, som for eksempel Ullevål hageby og Torshov. Sykehusanlegg trengte stor plass. Ullevål sykehus lå i Aker, Dikemark ble bygget i Asker. I arkivene etter Oslo/Kristiania kommune, finnes det mye dokumentasjon om disse eiendommene, også kart. Men i administrativ forstand hørte eiendommene til kommunen der de lå, f.eks Aker. Menneskene som bodde der betalte skatt til Aker, de ble talt opp i folketellingene og manntallene for Aker og det var vanligvis Aker kommune som regulerte området. Da er det arkivene etter Aker kommune man må lete i.

Det tok en stund før Oslo og Aker smeltet sammen, om de noen gang gjorde det. I kommunal admininstrasjon fortsatte man ofte å skille mellom de to. «Indre by» og «ytre by» fortsatte som to deler innen det som nå var én, felles kommuneadministrasjon.