Der ingen skulle tru at det skulle ha vært jernbane

Av: Andrea Dietrichson

Voldsløkka i bydel Sagene er et av hovedstadens nåværende friområder som i årenes løp har vært underlagt store planer og endringer.

Opprinnelig var mesteparten av områdene utenfor Kvadraturen,  ja områder vi i dag som en selvfølge tenker på som Oslo sentrum og by,  bymark. Både Bislett, Ankerløkken, Bolteløkken, Majorstuen og Telthusbakken var egentlige byløkker.

Patroclus von Hirschs kart over Christiania (1794) og bymarka (1795). Kartet er en reproduksjon av to kart og stammer fra Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, utgitt i 1892. Begge kartene finnes i Oslo byarkiv.
Patroclus von Hirschs kart over Christiania (1794) og bymarka (1795). Kartet er en reproduksjon av to kart og stammer fra Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, utgitt i 1892. Begge kartene finnes i Oslo byarkiv.

En byløkke var en jordbrukseiendom for byens borgere, et område med dyrkbar mark som ble satt til side for å forsørge den tilhørende byens befolkning. Løkkene ble leid ut til enkeltpersoner som betalte gjennom en løkkeskatt. Det ble ført nøye registreringer over hvem som leide og hva de betalte i såkalte løkkeskattprotokoller. I Oslo byarkiv har vi slike protokoller tilbake til 1600-tallet.

Forsiden til jordebok fra 1697. Foto: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv.
Forsiden til jordebok fra 1697. Foto: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv.

Voldsløkka var ikke en del av denne bymarka i egentlig forstand, og ble derfor ikke tatt med i oppmålingen og tegnet opp da Stadskondoktør Patroclus von Hirsch lagde kartet over «Christiania by og dens marker» i 1764 og 1795. Allikevel fungerte løkken på Bjølsen praktisk talt som en løkkeiendom.

Etter hvert som befolkningen økte, ble det mer og mer vanlig å selge byløkkene til privatpersoner. I løpet av 1700-tallet ble flere av og flere omgjort til landsteder, og utover på 1800-tallet ble det vanlig å utparsellere tomter fra løkkene. Det er derfor få slike områder i hovedstaden som er bevart, annet enn som navn på områder og gater, slik som blant annet Bislett, Bolteløkka og Majorstuen.

Voldsløkka er et av få eksempler på slike områder som er bevart, og det er ikke bare tilfeldigheter som har gjort at denne gamle løkken har forblitt uten permanente bygninger helt fram til i dag.

Luftfoto av Bjølsen med Voldsløkka i sentrum av bildet. Området er veldig forandret bare siden Arctander-brakkene sto der 50 år tidligere. Men sportsplassen er altså bevart. År: 1995. Fotograf: Fjellanger Widerøe. AS Oslo Sporveier/Oslo byarkiv.
Luftfoto av Bjølsen med Voldsløkka i sentrum av bildet. Området rundt har forandret seg enormt på 200 år, men sportsplassen er altså bevart. År: 1995. Foto: Fjellanger Widerøe. AS Oslo Sporveier/Oslo byarkiv.

I 1780 ble løkken, som da var kjent som Dambraaten av Bjølsen gård, forpaktet til overretssprokurator N.E.R. Wold. Dagens navn – Voldsløkka – stammer altså fra løkkens første private eier.

Det har blitt reist ulike bygninger på Voldsløkka. Wold fikk bygget en arklåve, en låve med et utbygg som strekker seg opp fra takflaten, kalt en ark, på området. Denne sto intakt fram til 1945, da den ble flyttet til Ekeberg fordi Uelands gate skulle føres frem. I 1963 brant dessverre arklåven til grunnen, som den siste bygningen i verden av sitt slag.

Arklåven på Voldsløkka. År: 1915. Fotograf: Anders Beer Wilse. Norsk Folkemuseum.
Arklåven på Voldsløkka. År: 1915. Fotograf: Anders Beer Wilse. Norsk Folkemuseum.

Det har også blitt reist nødbrakker på sletten. For å hjelpe byens hjemløse, ble de såkalte Arctander-brakkene satt opp i 1911 og 1912. Det var stor bolignød i Kristiania på denne tiden, men verken da eller senere har det blitt bygget permanente bygninger på Voldsløkka. Arctander-brakkene ble imidlertid stående mye lenger enn de i utgangspunktet var tenkt til å gjøre.

Arctander-brakkene. Nødbrakker i Stavangergata på Sagene. År: 1937. Fotograf: Ukjent. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Arctander-brakkene. Nødbrakker i Stavangergata på Sagene. År: 1937. Fotograf: Ukjent. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Grunnen til at den gamle byløkken aldri endte opp som boligområde er ikke først og fremst fordi man ønsket seg et område til rekreasjon eller idrett, men fordi det siden 1890-årene var planlagt å bruke området til en banetrasé mellom områdene Grefsen og Bestum. Denne strekningen skulle binde jernbanesystemene i øst og vest sammen.

Her kan en se hvor den planlagte banetraseen ville ha krysset Voldsløkka. Bildet viser et utsnitt av oversiktskart over alt. linje for Grefsen-Bestumbanen, 1941, rev. 1946. Reguleringssjefen/Oslo byarkiv.
Her kan en se hvor den planlagte banetraseen ville ha krysset Voldsløkka. Bildet viser et utsnitt av oversiktskart over alt. linje for Grefsen-Bestumbanen, 1941, rev. 1946. Reguleringssjefen/Oslo byarkiv.

Planen ble imidlertid aldri gjennomført, men områdene der ringbanen var tenkt – blant annet Voldsløkka – var båndlagt i mange år. Av denne grunn forble Voldsløkka et åpent område, fritt tilgjengelig for rekreasjon, jogging og organisert idrett.

Utsnitt av kart over Aker fra 1938. Her ser man at sportsplassen, eller Voldsløkka, lå akkurat på grensen mellom daværende Oslo og Aker. Oslo byarkiv.
Utsnitt av kart over Aker fra 1938, her uten den planlagte banetraseen over Voldsløkka. Her ser man at sportsplassen, eller Voldsløkka, lå akkurat på grensen mellom daværende Oslo og Aker. Oslo byarkiv.