Alle bygninger sender ut et budskap med sin fremtoning, de er en tilstedeværelse som sender ut signaler som tolkes av oss. Denne tilstedeværelsen består av budskapet i eksteriøret og plasseringen.
Disse speiler gjerne verdsettingen i samfunnet, og hvorledes eierne verdsetter virksomheten.
Dette er del av et stort forskningsfelt som handler om demokratiets arkitektur, og hvordan samfunnets institusjoner oppleves og viser seg frem i bybildet og landskapsbildet.
(Vinnerutkastet til nytt Riksarkiv i Juba, Sør-Sudan. Arkitekter: Sitios e Formas, Portugal, BENY architecture, Sør-Sudan)
Nøkkelord i presentasjon av prosjekt for nytt riksarkiv i Sør-Sudan var:
ikonisk landemerke, byfornyelse, bevaring og kultur, symbolske byrom, statens/ ev. lokal identitet, bærekraftig design, samlende følelse av identitet og autoritet, naturlig samlingssted
På UNESCO’s hjemmeside står det:
Every country needs to preserve its records and we are supporting South Sudan to establish their archival collection, including constructing a landmark national building … Designing a significant national building for a new country is an important role. To ensure that South Sudan’s new national archives building would truly reflect the people and culture of the new nation, UNESCO conducted an international competition for the design of the new building.
Prosjektet er finansiert av Norge.
Statsministerens kontor:
Pressemelding | Dato: 09.07.2011
| Nr: 109-11
Norges gave til den nye nasjonen er et nasjonalarkiv. – Det er et viktig bidrag for å bygge felles identitet og historie for den nye staten, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Viktigheten av arkivbygningen som et landemerke er ingen ny idé.
Tabularium i Roma var det viktigste av alle tabularier i Romerriket. Det er bygget ca. 100 f.Kr.
Det romerske Riksarkivet ligger helt sentralt og symbolsk i byen der det forbinder Forum Romanum med Kapitolhøyden, den viktigste plassen med den viktigste høyden. Det er bygget for å huse offentlige arkiver: senatsdekreter, offentlige kontrakter, offentlige eder, gjeld til det offentlige og fødsler av romerske borgere.
Bygningen skulle uttrykke makt, soliditet, og hadde en symbolsk, sentral plassering.
National Archives Washington
Å bygge National Archives i Washington ble først vedtatt i 1926, og bygningen sto ferdig i 1937. Bygningen er preget av idéen om det høytidelige tempel til fortid, borgerrettigheter, nasjonsdanning og felles hukommelse.
Innskriften som løper rundt bygningen lyder.
The glory and romance of our history are here preserved in the chronicles of those who conceived and builded [sic] the structure of our nation.
This building holds in trust the records of our national life and symbolizes our faith in the permanency of our national institutions.
The ties that bind the lives of our people in one indissoluble union are perpetuated in the archives of our government and to their custody this building is dedicated.
Arkivene har en viktig posisjon som garantister for borgernes rettigheter og forvaltningens rettskaffenhet. En arkivbygning uttrykker derfor tradisjonelt soliditet (og makt). Det er ingen tvil om at USA er stolt av sin historie og sin administrasjon.
Statsarkivet i Bergen. Arkitekt Egil Reimers 1921. Vant pris fra A.C. Houens fond i 1924, en av de høyeste utmerkelsene som norsk arkitektur kan få. Dette er typisk bergensk nybarokk klassisisme fra sin tid. Den uttrykker soliditet og ærverdighet. Magasiner og tekniske rom er bakenforstilte, men ikke usynliggjort.
Søsterbygget i Trondheim, arkitekt Schytte-Berg, 1927, ligger mer sentralt. Det er i dag fraflyttet og leies av NTNU.
Begge disse arkivbygningene er i slekt med Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i Oslo, fra 1914, av arkitekt August Nielsen.
Alle disse bygningene uttrykker fellesskapets ide om hva en solid, samfunnsbærende bygning skal uttrykke.
Etter separasjonen fra Sverige i 1905 var det en selvfølge å flytte riksarkivet inn i en aktverdig, sentral bygning. Dessuten var kapasiteten til lokalene i Stortinget allerede sprengt. Norges Banks bygning av Christian Heinrich Grosch, som sto ferdig 1830, var beleilig blitt ledig i 1906 på grunn av det nye Norges Bankbygget, i dag Nasjonalmuseet, Avdeling for samtidskunst.
Det ble bygget et anstendig tilbygg, tegnet av arkitekt Henry Bucher, påbegynt 1910. Riksarkivet hadde hovedsete her lenge, fra 1914-1978. Det har neppe vært større enn statsarkivene i Bergen og Trondheim.
Riksarkivet i Oslo. Flott utformet, karakteristisk bygning. Uttrykker åpenhet og soliditet.
Arkitekt Carlsen & Moestue, og stod opprinnelig ferdig i 1978.
Hadde Riksarkivet vært bygget i dag tør jeg påstå det hadde vært mer rom for utstillinger og publikumsareal. Dette er ikke tema her.
Det står ingenting på Riksarkivets hjemmeside om bygningen, dens byggetrinn, om hva den uttrykker, om dens utsmykninger (KORO). Jeg har heller ikke klart å finne dokumentasjon på den opprinnelige 1978-bygningen.
Det er overraskende vanskelig å finne ut noe som helst.
I dag opplever vi bygningen som åpen og gjestmild. Men den er direkte formålsbygget ut fra en moderne kravspesifikasjonstenkning.
Men hva mener vi egentlig om beliggenheten?
Statsbyggs hjemmeside: «Tomten ble valgt ut fra kriterier som sikkerhet for arkivet samt muligheter for videre utvidelser av bygget.»
Jeg tør antyde at ingen ville drømt om å foreslå Nasjonalbiblioteket flyttet til en tilsvarende lokalitet, under omorganiseringen da Universitetsbiblioteket flyttet til sitt nye monumentalbygg på Blindern.
For Nasjonalbibliotekets utvidelse ble det valgt en omfattende og monumental påbygging og maksimal utnyttelse av tomten på baksiden. Jeg kan ikke huske noen diskusjon om at bygningen var lite tidsmessig, i den grad at den burde fraflyttes og ikke kunne moderniseres
Nasjonalbiblioteket er et monumentalbygg. Et tempel til kunnskap, kultur og historie. Det er tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen i 1914, men ikke ferdigstilt før 1922.
Så har vi Deichmanns hovedbygning som nå skal fraflyttes. Den ble bygget på grunnlag av vinnerutkastet til en konkurranse i 1921 (arkitekt Nils Reiersen). Riktignok ferdig først i 1933 i en svært annerledes stilperiode enn da bygningen ble utformet.
Den er unnfanget i samme tid og tidsånd som Nasjonalbiblioteket på Drammensveien i Oslo.
Vi lever i en ny tid. Bygningene er ikke lenger maktens monument, åpenheten gjør sitt inntog i det offentlige byggeriet. Et arkiv i dag er, som bibliotekene og museene, en møteplass. Når arkiv nå skal åpne seg mer og mer mot publikum, må arkivene også bli signalbygg – altså bygg som stikker seg ut og kommer folk i møte. De må skapes som et sted med identitet. Arkivenes tilholdssted omtales ofte som lokaler – mens bibliotek og museer holder til i bygninger.
Kuben i Arendal er et sambygg mellom museet og arkivet, Aust-Agder Museum og arkiv. De profilerer seg sammen på hjemmesiden, og arkivet nyter godt av samlokaliseringen under slagordet ”Vel bevart godt fortalt.” bygget er tegnet av Henriette Salvesen, Diva arkitekter.
Tromsø arkiv og bibliotek, Den gamle kinoen, midt i byen, Gunnar Bøgeberg Haugen 1973. Den nye innmaten er tegnet av HRTB arkitekter. (2005) Dette er et signalbygg som signaliserer åpenhet. Det er et godt eksempel på bærekraftig gjenbruk.
Museer bevarer og stiller ut, bibliotek bevarer, henter frem og låner ut .
Begge har en tydelig formidlerrolle.
Arkiv bevarer og stiller til rådighet – noe mer diffust.
Den aktive formidlingsfunksjonen er i utvikling også i biblioteksektoren jfr nye Deichmanske hovedbibliotek i Oslo som skal være en møteplass med så mye mer.
Interkommunalt arkiv i Kongsberg, LPO arkitekter, også disse meget anerkjente arkitekter. Ferdig for et par år siden.
Hvilket signal sendes ut her?
Forteller bygningen noe om innholdet?
Uttrykker den soliditet og stolthet på forvaltningens vegne?
Er den garantist for demokrati og fellesskapets hukommelse?
Skaper den identitet?
Forteller den at den er en kulturell møteplass?
Inviteres publikum inn?
Er den innbydende og tiltrekker seg nye brukergrupper?
Innvendig er det meget funksjonelt. De tekniske fasilitetene innvendig er fantastiske.
Gjenbruk
Gjenbruk av industribygninger kan ha mye for seg. Det er bærekraftig, de er ofte store skall som kan omformes etter behov.
London City Metropolitan Archives er forholdsvis sentralt beliggende i byen, i en nedlagt industribygning mellom British Library og City University
Arkivet presenterer seg på nettet som et kultursenter med fokus på lesesaler, og med veiledningstjeneste og utstillinger. De gir inntrykk av lav terskel for kulturkonsumenter, slektsgranskere, forskere, osv.
Tilgjengelighet og lav terskel er den moderne tilnærmingen til ideen om liten avstand mellom offentlige organer og befolkningen. En moderne arkivinstitusjon skal være innbydende og åpen for innbyggerne den tjener og slik gjenspeile en åpen offentlig forvaltning.
Det fremste eksempelet på gjenbruk er Tate Modern i London – bygget i Bankside Power Station, fra 1999. Den er blitt et ikon i seg selv, og har gitt nytt liv bydelen. I etterkant er det skapt en hel kulturbydel her. Arkitektkonkurransen var utlyst som en tomt, arkitektene Herzog & de Meuron vant fordi de ville omforme den eksisterende bygningen istedenfor å rive den (1995)
KODE 4; Kunstmuseene i de gamle Lysverkene i Bergen er et landemerke på linje med Tate Modern – på en måte
Museet er lagt inn i et allerede eksisterende kultur-cluster ved Lille Lundgårdsvann, med Kunstindustrimuseet, Rasmus Meyers Samlinger, Kunsthall Bergen og Grieghallen.
Bygget er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø, og stod ferdig i 1938 som administrasjonsbygget til Bergen Lysverker. Fra 2003 har bygget fungert som museum.
Bergen byarkiv er lagt inn i gamle Hansa bryggerier. Det ligger mindre sentralt, og byarkivet ligger i en bakgård i et leilighetskompleks i et boligstrøk.
Kunne Bergen valgt å la Byarkivet få Bergen Lysverker, eller del i det?
Kunne kunstmuseet KODE fått Hansa, ville man latt et kunstmuseum legges inn i et boligkompleks utenfor bykjernen?
Jeg bare spør.
Oslo byarkiv ligger også i et gjenbrukt industrilokale, etter Nora mineralvannsfabrikk.
I 1996 vedtok Oslo bystyre å bygge et nytt Byarkiv. I juni 1999 flyttet Byarkivet inn. Det er et spesialbygg med publikumssone, lesesal, foredragssal/kantine osv. Det er bygget av Telje-Torp-Aasen, sentrale arkitekter de siste 30+ årene, som står bl.a. annet bak Universitetsbiblioteket i Oslo på Blindern.
I dag er det fullt – så godt som, og vi er i gang med dialog med våre eiere.
Det er et ønske om at vi skal ut fordi det skal bli et kulturkvartal – skal bli kulturkvartal…??
Vi ble innledningsvis forespeilet en industritomt nærmere kommunegrensen, med mulighet for en publiumsskranke i det nye hovedbiblioteket til Deichman i Bjørvika.
En slik misforståelse av byarkivets funksjon ble raskt oppklart.
Det viktigste disse to utspillene viser, er den marginale kunnskapen om hva vi driver med, og hva arkiv betyr – og kan bety.
For Oslos del står nå snart mange bygninger ledige (Nasjonalgall neppe aktuelt, men Den amerikanske ambassaden, Museet for Samtidskunst, Veterinærhøgskolen, Telegrafbygningen, Deichmans hovedbibliotek, Botsfengselet, Myntgata 2, NRK med mer. I tillegg sitter byarkivet i en spesialtegnet bygning av helt sentrale arkitekter. Mulighetene er mange. Nok om Oslo.
Avslutning
Forutsetningen for enhver diskusjon om økt kapasitet og moderne krav til åpenhet, formidling og samtidig sikkerhet – uansett arkivinstiutsjon må skje med utgangspunkt i verdenssamfunnets mål for Sør-Sudans nye riksarkiv:
ikonisk landemerke, bevaring og kultur, symbolske byrom, statens (lokal) identitet, bærekraftig design, samlende følelse av identitet og autoritet, naturlig samlingssted.
Teksten av Kirsti Gulowsen. Basert på foredrag holdt ved det 7.norsk arkivmøtet