Kimer i klokker – en julefilm fra Oslo kinematografer

Av Øystein Eike

I 1951 fikk Oslo kinematografer produsert en film med tittelen Kimer i klokker. Handlingen er lagt til et vanlig 50-tallshjem, der barn, foreldre og besteforeldre går inn i julehøytiden med juletregang og julesanger. Filmen er lagt opp som en «sing-along», der teksten på julesangene ruller over lerretet slik at alle kan delta.

 

Planene om en sangforestilling for barn i forbindelse med julen, hadde eksistert siden før krigen, ifølge direktør Kristoffer Aamodt. Tanken var å ha opplesning av eventyr, og allsang, i tillegg til en film. Dette ville imidlertid bli for dyrt, og løsningen ble altså denne filmen, hvor man kunne synge sammen med skuespillerne.

På rollelista finner vi både Anne-Cath. Vestly og Øivind Johnssen. Sistnevnte, som vi husker fra utallige tippekamper fra England, begynte sin karriere som skuespiller ved Studioteateret, før han ble kommentator for NRK i 1959.

Forsiden av manuset til Kimer i klokker, 1951. Regi: Knut Vidnes.
Forsiden av manuset til Kimer i klokker, 1951. Regi: Knut Vidnes.

Oslo kinematografer sendte informasjon om filmen til landets kinoer, med tilbud om å kjøpe filmen for kr. 500,- pr. kopi. Dette tilbudet var det mange som slo til på, og bestillinger kom fra Steinkjer, Stavanger, Harstad, Nes, Trondheim, Sandnes, Hamar og en rekke andre kommunale kinoer.

Voss kommunale kinematografer måtte takke nei: «Me er interesserte i Jolefilmen. Diverre er det vanskeleg for oss å nytta ein film av dette slaget dersom den er på bokmål, då borna her lærer jolesongane på nynorsk. Me torer difor spørja om filmen er innspela på nynorsk. I fall den ikkje er det, kan det tenkjast at den vert det seinare?»

Oslo kinematografer lovte å undersøke om det var større interesse for en oversettelse, men det ser ikke ut til at det ble laget noen nynorskversjon av filmen. Men kinematografene fortsatte å selge Kimer i klokker til kinoene utenbys i flere år etterpå.

Nå kan både oslofolk og vossinger ta del i julesangen. Simsalabim!

Kilde:
Arkiv etter Kinematografene, A-20093/Da/L0027/0005