En rundtur i førkrigs-Europa

Av Øystein Eike

Hagearkitekt Eyvind Strøm foretok sommeren 1936 en rundtur i Europa for å studere parker og parkpolitikk. Turen gikk til Stockholm, Åbo, Helsingfors, Leningrad, Moskva, Berlin, Dresden, Praha, Nürnberg, Frankfurt am Main, Mainz, Köln, London og Newcastle. Beretningen han skrev er interessant av flere grunner.

Eyvind Strøm var ansatt ved Parkvesenet i Oslo som avdelingssjef for Planleggingskontoret. Selv om både Strøm og andre hadde klare formeninger om hva som var riktig parkpolitikk, har impulser fra utlandet utvilsomt hatt betydning for hvordan våre parker er blitt. Strøms idylliske parkekskursjoner står dessuten i en absurd kontrast til hva som ellers ulmet i siste halvdel av 30-tallets Europa. Noen få år senere var det ingen som besøkte Leningrad, Moskva, Berlin, Nürnberg eller Dresden for å studere barns lek mellom parkenes blomsterbed.

Sommerlig idyll utenfor Helsingfors. Fotograf: Eyvind Strøm.
Sommerlig idyll utenfor Helsingfors. Fotograf: Eyvind Strøm.

Hele reiseberetningen til Eyvind Strøm

En by i støpeskjeen

Stor-Oslo var under planleggelse fra mellomkrigstiden. I 1934 kom generalplanen, som trakk opp de store linjene for byveksten. Byborgerens viktigste behov var identifiserte, og byplanen skulle løfte bybefolkning ut av skitten, usunnheten og trangboddheten. Men det var begrensede arealer som var disponible. Forkjemperne for parkene måtte argumentere for sitt syn. Det var i dette ærend Strøm dro på rundtur i Europa. Han skulle studere hvordan parker, grøntanlegg og idrettsplasser ble anlagt i moderne storbyer.

Parkårer var en kjepphest for Strøm. Han var opptatt av å videreføre og styrke den ideen som bygartner Marius Røhne for lengst hadde lansert, og som hadde fått sitt gjennomslag i generalplanen av 1934, nemlig at byen skulle ha store sammenhengende parkanlegg som strakte seg ut av bykjernen mot Nordmarka. Planene ble egentlig aldri fullt ut realisert.

Et annet ideal for både Strøm og Røhne var å utnytte grøntområdenes naturlige former, uten for mye frisering. Noe forenklet kan man si at Strøm i sin reiseberetning uttrykker beundring for russernes og tyskernes planlegging, tyskernes håndverk og hagekunnskap og engelskmennenes utvungne parkkultur.

Foto fra Moskva, tatt av Eyvind Strøm.
«Fra den gamle sentrale kultur- og hvilepark. Til høire promenade langs elven. Til venstre plass hvor barna lærer trafikkultur», lyder teksten til Eyvind Strøms foto fra Moskva.

”Det var imponerende å se med hvilken interesse man i alle land gikk inn for folkets fysiske opdragelse som en samfundssak av første rang”, oppsummerte Strøm. Med dagens ører klinger dette som en uhyggelig hyllest til 30-tallets militaristiske og totalitære bevegelser. Dette var imidlertid kjente toner nærmest overalt i den industrialiserte verden, og må også ses på bakgrunn av de ulempene som den enorme byveksten i løpet av industrialiseringen hadde ført med seg.

Dresden før Ragnarok. Sauene "klipper" gresset. Fotograf: Eyvind Strøm.
Dresden før Ragnarok. Sauene «klipper» gresset. Fotograf: Eyvind Strøm.
Sovjetunionen

Under besøkene i Leningrad og Moskva fikk Strøm et første møte med russernes ”kultur- og hvilepark”. Den hadde tre funksjoner, både rekreasjon, underholdning og opplysning. Etter Strøms opplysninger var disse parkene fulle av offentlige virksomheter og funksjonærer. Her kunne man ikke bare hvile seg eller drive idrett, men også finne veiledning og undervisning i forskjellige fag, samt få legekonsultasjoner. Strøm observerte at russerne arbeidet ”efter rasjonelle metoder samfundspolitisk og byplanmessig sett […], men de parktekniske ting er dårlige og tildels under enhver kritikk”.

Tyskland

”Kanskje enda mere i Tyskland enn ellers i Europa er folkets fysiske opdragelse et av de viktigste samfundsspørsmål”, fastslo Strøm. Inntrykkene han formidlet stemmer godt overens med det vi kjenner fra Tyskland fra denne tiden. Det ble opprettet mange og store friområder. Opparbeidelsen av disse områdene var gjerne utført som sysselsettingstiltak. Resultatet var ifølge Strøm en unødvendig omforming av landskapet. En interessant observasjon var at man lot sauer beite i parkene. Slik holdt man gresset nede, samtidig som de bidro til å holde Tyskland selvforsynt med ull.
Det var et Tyskland som vokste i styrke og selvtillit Strøm var vitne til. Han lot seg imponere av OL-anleggene i Berlin, ”et imponerende skue og såvel arkitektonisk som havekunstnerisk et overdådig kunstverk, som bare mektige nasjoner kan makte å fremstille”. I Nürnberg fikk han bl.a. anledning til å se Luitpoldarena, hvor nazistene avholdt sine pompøse og uhyggelige partikongresser og parader.

England

Strøm hadde nok mest beundring for de engelske parkene. Parkene var landskaper med mye naturlig vegetasjon. Også her beitet sauer og kyr, men mest for landskapsforestillingens del. Få inngrep i landskapet, velholdte gressplener og høy parkkultur, tiltalte Strøm.

Foto fra Eyvind Strøms studietur.

Kilder:
Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, A-20145/DC12/5-

Artikkelen har tidligere vært publisert på Byarkivets nettsider