Gass mot elektrisitet

Bruker De gass til å varme Deres morgenbad? Eller sverger De til elektrisitet? Gassverket og elektrisitetsverket kjemper om Deres gunst!

Gassbad (300x399)
Gassverket installerte automatmålere som et alternativ for dem som ikke hadde råd til å holde et gassabonnement. Bruksanvisning fra arkivet etter Oslo gassverk.

Av Øystein Eike

Idag er elektrisitet nærmest enerådende som energiform i privathjem, hvis vi ser bort fra bilismen. Men lenge var gass et alternativ for husholdningene. Fra 1890-tallet frem til etter krigen, var Oslo gassverk og Oslo elektrisitetsverk harde konkurrenter på byens energimarked. Privatkundene utgjorde en stor del av markedet. Både gass- og elektrisitetsverket reklamerte ivrig for sine produkter, og for henholdsvis gassdrevne- og elektristetsdrevne husholdningsapparater.

Kull ga gass
Gassverket i Christiania ble startet i 1848 som et privat selskap. I 1878 overtok kommunen verket. Gassen ble produsert ved oppvarming av kull. I tillegg til gass solgte man også biproduktene; koks, tjære og ammoniakk. I starten ble gassen i hovedsak benyttet til belysning, både i gater, fabrikker og på kontorer. Men gassen var langt fra enrådende på energimarkedet. Parafin var billig, og ble foretrukket i private hjem.

Fra 1892 fikk gassverket konkurranse fra elektrisitetsverket. Elektrisitet ble populært, men gassverket klamret seg fast. Fra 1880-90-årene ble gassen anvendt i kjøkken og bad, til koking og til oppvarming av vann. Gass var renslig og mer lettvint i forhold til parafin, ved eller koks. Den varmet umiddelbart, og var lett å regulere. Men elektrisiteten var på fremmarsj. Allerede før første verdenskrig var det helt vanlig med innlagt strøm, men den ble nesten utelukkende brukt til belysning. Elektriske hjelpemidler for husholdningen ble utviklet etterhvert, men de var dyre i starten. Det var derfor vanlig å ha både gass og elektristitet i hjemmene.

Elektristiteten overtar
I mellomkrigstiden overtok elektrisitet i økende grad som energiform. Det hang også sammen med fremveksten og profesjonaliseringen av husmorrollen. Husmødrenes talskvinner var opptatt av elektrisiteten som et middel for å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. Man var opptatt både av elektrisitetens bruksområde, og av prispolitikken.

Reklamen fra gassverket og elektrisitetsverket illustrerte bruken av gass og elektrisitet til praktiske og hverdagslige gjøremål. Omregning i antall boller og strøkne skjorter vitner både om hard konkurranse og om trange husholdningsbudsjetter.

Under energimangelen under og etter krigen, var det fremdeles behov for gass. Privatabonnentene ble stadig færre, men det var fremdeles en del kunder i industrien. Etterhvert begynte det å brenne et blått lys for gassverket. Store underskudd gjorde at man diskuterte en nedleggelse av verket. Strømforsyningen til byen ble også bedre. Gassverkdriften fortsatte imidlertid, og i 1962 åpnet man et nytt verk. Det lå på Sjursøya, og produserte gass av lettbensin. Oljekrisen i 1973 rammet gassverket hardt, og det ble nedlagt i 1978.

Odin elektriske komfyrer i elektrisitetsverkets permanente utstilling i Håndverkeren i Rosenkrantz' gate i 1935. Foto (A-20138/U/022/028) fra arkiv etter Oslo lysverker. Fotograf: ukjent.
Odin elektriske komfyrer i elektrisitetsverkets permanente utstilling i Håndverkeren i Rosenkrantz’ gate i 1935. Foto (A-20138/U/022/028) fra arkiv etter Oslo lysverker. Fotograf: ukjent.

Se Oslofilmene
Gass har fremtiden for seg. Oslo gassverk (1957), regi: Walter Fyrst.
Kraft til byen (1951), regi: Ulf Greber

Litteratur:
Johannessen, Finn Erhardt. I støtet. Oslo Energi gjennom hundre år. 1892-1992, 1992.
Schreiner, Fredrik. Oslo Gassverk 1848-1978. Et stykke byhistorie, 1984.

Kilder i Byarkivet:
A-10129 Oslo Energis museum
A-20138 Oslo lysverker
A-10406 Oslo gassverk

Artikkelen har vært publisert på Byarkivets tidligere nettsider.